Hva synes du om menn som bruker øredobber?
Begge er rett i mål. Sean, historien din brakte frem mange minner! Jeg fikk hull i venstre øre kl 39 i 1991. Jeg trodde kanskje jeg var for gammel, men ville bare gjøre det og tenkte at det ville være kult å bruke øredobber. Som du godt vet, det tok baller for en fyr å få hull i øret på den tiden. Det ble mer vanlig, men spesielt eldre mennesker rynket virkelig på nesen. Jeg husker tydelig at jeg var i kjøpesenteret og gikk opp til Piercing Pagoda og sa at jeg ønsket å få hull i øret. Jeg var veldig nervøs og flau og må ha blitt rødbete! Høres sprøtt ut nå, gjør det ikke? Men da jeg så meg i speilet og så den tappen i øret, likte jeg den veldig godt og tenkte at jeg tok en god avgjørelse. Til å begynne med ville jeg ikke bruke øredobben foran familie og venner, bare når jeg var på ferie. Etter en stund mistet jeg interessen og sluttet å bruke den. Senere fant jeg ut at jeg savnet det, fikk hull i øret på nytt, og denne gangen hadde jeg en ørering ganske regelmessig. Det viste seg at jeg praktisk talt ikke fikk noen reaksjon fra noen bortsett fra noen få kompiser som likte å erte meg om det, noe som var kult for meg. Spol frem til 2008. På denne tiden var jeg det 56 men så og kledde seg mye yngre enn min alder. Jeg var i kjøpesenteret - et annet kjøpesenter - med min 17 år gammel nevø, som hadde en øredobb i hvert øre og fortsatt gjør det. Vi gikk forbi Claire's - ganske jentete og lurte meg! — og så en fyr i vinduet som fikk hull i begge ørene. Nevøen min ertet meg til å få gjort det høyre øret mitt, så jeg impulsivt "tok skrittet fullt ut." Fikk også en andre piercing i venstre øre. Helt glad jeg gjorde det. På 65 Jeg ser fortsatt ganske bra ut og bruker fortsatt øredobbene mine - små studs eller små sølvringer i begge ørene og en andre stift i venstre. Noen ganger går jeg tilbake til den gamle stilen og har bare en øredobb eller to i venstre øre. Kan ikke bruke dem på jobb, men ellers bruke dem mye. Jeg er glad unge gutter nå ikke trenger å gå gjennom alle hengene vi hadde og flauheten vi måtte gå gjennom om noe så trivielt som et par hull i ørene deres. Ganske mainstream nå for tiden. Det forvirrer meg at mange fortsatt gjør en så stor sak ut av det. Og J.T. sa, det er bare et smykkevalg.